Endelig lært!

På lørdag stod jeg opp kl halv 6, gjorde meg klar og var med og spilte volleyball om morgenen. Det var kjempegøy, de var veldig flinke de jeg spilte med. Det var bare gutter fant jeg ut, men jeg tenkte skitt au. Jeg er ”vasaha” uansett, så selv om jeg er jente så skiller jeg meg nok ut som det er. Da klokka var rundt 8 en gang fant de ut at de var ferdige og avslutta spillet. Det var da jeg våkna forrige lørdag.
Vasaha er det gassiske ordet for utlending, riking, hviting eller kanskje alle de tinga på en gang. Det uttales vasaaaa og det hører vi hvor enn vi går. Alle sier det til oss når vi går i gatene eller er ute blant folk generelt. ”salut, bonjour og good morning(til alle døgnets timer)” går det i for det meste fra gassserne. Er man hvit på Madagaskar så er man automatisk å regne som franskmann. Jeg merker det jo sjøl også, de få andre hvite vi ser her tror også vi helt automatisk er franske. Spesielt barna ”ny saza” sier det mye, men egentlig alle sier det. Det er nesten som om vi er kjendiser for et halvt år.
Vi merker godt at vi skiller oss ut. I byen vi bor i tror jeg ikke det er noen andre hvite mennesker. Så når vi går rundt eller sitter på internettkafe så legger folk merke til oss. I kirka på søndag så snakka meg med ei dame jeg ikke hadde truffet før, men ho sa til meg med en gang ”ja, du snakker litt fransk gjør du ikke det? Jeg hørte du snakka på internettkafeen her en dag. Jeg har sett deg der flere ganger”. Det er en liten by hvor alle kjenner alle virker det som. En liten by i storbyen. Veldig koslig her, nå som vi har begynt å bli litt kjent med folka blir det nesten litt trist å reise herfra, men vi gleder oss jo samtidig veldig til å reise ned til Fandriana på torsdag. Blir godt å endelig komme helt fram og få begynt på arbeidet. Gleder meg veldig, og er veldig spent på hvordan det blir.